Nyttige tips ved arveoppgjør

Som hovedregel kan testamentet alltid tilbakekalles eller endres. Det finnes likevel unntak. Arvelovens kapittel 9 regulerer disse særtilfellene.

Hvem arver hva?
Testamentet går foran reglene i arveloven, forutsatt at det er et gyldig testament. Men du kan ikke omgå reglene om delingsplikt ved å opprette testamente. En eventuelt gjenlevende ektefelle har rett til et minstebeløp på fire eller seks ganger folketrygdens grunnbeløp (ca. 200.000 - 300.000 kroner) uavhengig av hva testamentet sier.

Også barna skal ha sitt. Har du barn, arver de(t) deg. Er ett eller flere av barna dine døde, overtar barnebarna den arven deres mor eller far skulle hatt, og så videre. Slike arvinger (livsarvinger) har krav på to tredjedeler av arven. Det betyr at du ikke kan testamentere bort mer enn 1/3 av formuen til andre enn livsarvingene. ”Jeg gjør deg arveløs!” er altså en tom trussel. Andre slektninger kan kun arve deg hvis du ikke har noen livsarvinger, eller hvis du har testamentert den ”frie” tredelen til vedkommende.

NB! Ukjente arvinger kan dukke opp hele ti år etter oppgjøret (som vist på diverse filmer!) og kreve sin del av kaken. Men er kaken allerede spist, kommer han som regel ingen vei. Folkeregisteret, politiet eller skifteretten kan hjelpe med oppsporing av eventuelle ukjente arvinger. Husk også at det kan dukke opp krav mot deg, som dine arvinger senere må dekke.

Hvordan dele gjenstandene i boet?
For å ta det viktigste først: La ektefeller holde seg langt unna fordelingen! Deres innblanding er ofte kimen til mye spetakkel. Mange av sakene som havner i domstolene, skyldes nettopp inngiftes innblanding. Søskenkjærligheten kan fort bli en saga blott hvis ikke arvingenes ektefeller skygger banen.

Alle arvinger kan kreve at en eller flere gjenstander skal selges, og alt skal selges dersom én krever det. Gjenstandene selges til markedspris, men dine arvinger har forkjøpsrett foran utenforstående kjøpere. De kan også dele gjenstandene mellom seg gitt at de blir enige. Under visse vilkår kan en arving kreve å overta bestemte gjenstander. Gode grunner må tale for det, og det må ikke være rimelig grunn til å motsette seg dette. Har du ytret ønske om fordeling av gjenstander i ditt testamente, går dette foran skiftelovens regler.

Lag et register hvor dere skriver opp alle eiendeler, med den prisen dere har fastslått. Både ting som skal selges og det dere fordeler innbyrdes må være på listen. Fordel med å sette prisen på alt ”krimskramset” med høy affeksjonsverdi til lav markedsverdi, er at arveavgiften (se egen artikkel til uken) blir mindre. La alle arvingene underskrive listen, slik at verdifastsettelsen er ”spikret”.

Gaver er ikke forskudd på arv!
Mange hissige diskusjoner er av typen ”ja-men-du-har-fått-penger-før!” Selv om du har gitt bort penger mens du levde, skal arven ikke avkortes fordi noen har fått penger eller gaver av deg tidligere. En person kan tilgodese hvem han vil mens han lever, uten at dette skal betraktes som forskudd på arv.

Alternative måter å fordele innbo og løsøre på:
Ved diskusjon
Ta for dere gjenstand for gjenstand, bli enige i all vennskapelighet. Prøv å vær raus og fleksibel. Ikke overraskende er denne metoden å anbefale. Prøv i hvert fall, så langt som mulig å holde den gode tonen. Å kutte familiebånd på grunn av litt innbo og løsøre er for dumt…

Gule-lapper-metoden
Alle arvingene setter en lapp på de tingene de ønsker seg mest. Trekk lodd om å hvem som skal begynne. Når han har fått sin favoritt, går turen til nestemann. Gå runden til alle tingene er fordelt. Det blir sikkert liggende igjen en haug med ”rask” som ingen vil ha. Ta kontakt med det lokale musikkorpset – de trenger alltid lopper. Fretex vil gjerne ha tøy. Selg resten til et auksjonsfirma, dødsbofirma eller arranger et garasjesalg!

I samlet gruppe
Eiendelene med størs verdi skrives opp på lapper og fordeles i grupper. 4 arvinger kan eksempelvis lage fire eller åtte grupper med tilnærmet lik verdi. Deretter trekker dere lodd om hvilke arvinger som skal få hvilke grupper.

Bruk auksjonarius
Lag en auksjon, og velg en utenforstående som auksjonarius. Hvis den ene arvingen er rik som krøsus, er metoden ikke å anbefale.

Etter at fordelingen er ferdig, og alle arvingene sitter med hver sin haug med hummer og kanari, kan dere selvfølgelig bytte innbyrdes.

Men hva med fast eiendom?
Hvis skiftet er offentlig, sørger skifteretten for de nødvendige hjemmelsoverføringer ved å tinglyse skifteskjøte. Ved privat skifte, må arvingene sørge for å få hjemmelen til eiendommen. Hjemmel fås ved å fylle ut en hjemmelserklæring som føres i grunnboken.

Er det odelsrett på eiendommen, kan det eldste barnet (den eldste gutten hvis han er født før 1.1.65) kreve å overta odelsgården på skiftet.

Når huset eller hytta skal selges – gi oppdraget til en eiendomsmegler. Del således salgssummen og kostnadene ved salget på vanlig måte. Ønsker en av arvingene å overta eksempelvis hytta, må han betale ut de andre. Dersom det er 3 arvinger, er kun 1/3 av hytta arv fra avdøde. Resten må han kjøpe ut fra de to andre. Da blir også dokumentavgiften regnet deretter. Den som overtar hytta må betale 2/3 av dokumentavgiften (blodige 2,5 prosent av kjøpesummen). Dersom alle tre overtar hytta, med de ”utfordringer” dette medfører (vedlikehold, hvem som ska bruke den i fellesferien etc.), blir det ingen dokumentavgift.

Velges den siste løsningen, må det settes opp en sameieavtale. Der skal fordelingen av vedlikehold, bruk og utgifter spesifiseres. Sameieloven regulerer en slik felles hytteløsning, men sameiet kan kreves oppløst gjennom salg dersom én av hytteeierne krever det. Det kan likevel være lurt å avtale at dette IKKE skal gjelde. Husk da å skriv ned i sameieavtalen hvordan en medeier kan bryte ut av sameiet.