|
Er du ung
på arbeidsmarkedet er det greit å finne ut hva du skal gjøre for
å finne den absolutt riktige jobben. Her finner du noen tips til
hvordan du kan få napp på drømmejobben.
Hvor
finner jeg stillingsannonsene?
Aetat er selvsagt et naturlig
utgangspunkt for alle som er på jakt etter en ny jobb. I tillegg
finnes det en rekke andre ressurser som er minst like viktige.
Mange stillinger blir heller aldri lyst ut, noe som igjen setter
større krav til jobbsøkerens kreativitet.
Det første du bør gjøre dersom du er på jakt etter en jobb er å
kontakte Aetat. Her kan du registrere deg og senere bli vurdert
opp mot en landsdekkende stillingsdatabase. I tillegg til å
formidle ledige stillinger har Aetat høy kompetanse når det
gjelder rådgivning. Det kan derfor lønne seg å ta kontakt selv om
du ikke umiddelbart får tilslag på drømmejobben.
Vis
initiativ
Svært mange får tilbud om fast ansettelse etter at de har jobbet
for en bedrift gjennom et vikariat, en deltidsjobb eller en
sommerjobb. I tillegg til Aetat bør du derfor ta kontakt med et
eller flere vikarbyråer. Noen vikarbyråer har spesialisert seg på
en type stillinger mens andre formidler alle typer jobber.
Også
vikarbyråene har høy kompetanse og kan gi deg verdifulle tips på
veien mot drømmejobben. Av og til kan det lønne seg å takke ja til
en stilling som du får tilbudt via et vikarbyrå, til tross for at
det ikke er tilbudet om drømmejobben som ligger på bordet. Da får
du muligheten til å vise at du er en pålitelig og dyktig person.
Det kan videre føre til at du blir en av kandidatene som vurderes
neste gang en bedrift henvender seg til ditt vikarbyrå.
Bruk
telefonkatalogen
Mange føler seg sjanseløse når de oppdager at verken vikarbyråene
eller Aetat klarer å skaffe en jobb en jobb i overskuelig framtid.
Da bør du sette deg ned og tenke gjennom om du har venner,
bekjente eller noen i familien som kanskje kan hjelpe deg med en
jobb. Det er utrolig mange stillinger som aldri annonseres, men
som formidles gjennom bekjentskap eller andre uformelle
forbindelser. Dersom du har en tidligere arbeidsgiver kan du også
sjekke hva som skjer på din gamle arbeidsplass og eventuelt hva
gamle kollegaer sysselsetter seg med for tiden.
Når du søker etter stillinger som
ikke annonseres på tradisjonell måte kan det også lønne seg å ta
kontakt med aktuelle bedrifter direkte. Da kan gjerne
telefonkatalogen og Gule Sider være nyttige oppslagsverk.
Mange arbeidsgivere og byråer
velger å annonsere i aviser. Du bør derfor orientere deg om hvilke
aviser som inneholder stillingsannonser som dekker det området du
ønsker å jobbe i. Dersom det er et yrke som du virkelig har lyst
til jobbe med bør du heller ikke være redd for å flytte på deg.
Nyttige
lenker
Aetat
Telefonkatalogen
Gule Sider
Nettguide: Jobbsøking og -formidlere
Hvordan søker jeg på jobben?
Det viktigste i denne fasen er å lese
stillingsannonsen og stillingsbeskrivelsen svært nøye. Deretter
bør du forsøke å innhente mer informasjon om den aktuelle
stillingen og firmaet som har utlyst den.
Det viktigste i
denne fasen er å lese stillingsannonsen og stillingsbeskrivelsen
svært nøye. Deretter bør du forsøke å innhente mer informasjon
om den aktuelle stillingen og firmaet som har utlyst den.
Et svært godt tips er å bare
søke på jobber som du virkelig vil ha. Det er selvsagt en fordel
for arbeidsgiveren at du virkelig ønsker jobben, men det er først
og fremst for din egen del at du bør unngå jobber som du selv ikke
er motivert for. Å utforme en jobbsøknad og gjøre de nødvendige
forberedelsene kan dessuten være svært tidkrevende, det gjelder
derfor å ikke ha for mange jern i ilden samtidig. Tenk om du går
glipp av drømmejobben fordi du bruker for mye tid på en jobb som
du egentlig ikke ønsker.
Grundig
forarbeid
Nå
du leser en eventuell stillingsannonse er det viktig at du merker
deg hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiveren ønsker. Merk deg også at
de fleste stillingsannonser innholder en beskrivelse av
nødvendige og av ønskede kvalifikasjoner. Ifølge Aetat
kan arbeidsgiveren sjelden regne med å få oppfylt alle sine
forventninger, minimum 2/3 er en god tommelfingerregel. Dette
varierer selvsagt i takt med presset på arbeidsmarkedet.
Før du setter deg ned og skriver en søknad bør
du også forsøke å innhente mer informasjon om stillingen og
firmaet som har utlyst den. I tillegg til at du da skaffer deg
informasjon som kan vise seg å bli verdifull når du skal skrive
søknaden, er det også godt mulig at du gjør deg positivt bemerket
hos arbeidsgiveren.
Tips fra
Aetat
I
slike tilfeller er det ofte mest aktuelt å henvende seg til
arbeidsgiveren via telefon. Aetat har følgende råd til hvordan du
skal gå fram ved slike henvendelser:
For utlyst stilling:
Presenter deg selv og si hvorfor du ringer.
Be eventuelt om mer/utfyllende informasjon om
stillingen/bedriften.
Gi en kort presentasjon av dine
kvalifikasjoner.
Du kan også spørre om du er aktuell for
stillingen.
Ved uformell kontakt:
Be om å få snakke med personalansvarlig.
Presenter deg selv og si hvorfor du ringer.
Gi en kort presentasjon av dine
kvalifikasjoner.
Forhør deg om jobbmuligheter i bedriften.
Be om et møte med arbeidsgiveren eller spør om
du kan sende inn en CV.
Spør når du kan ta kontakt igjen eller om de
kan tipse deg om andre arbeidsgivere.
Hva skal
søknaden inneholde?
Det dummeste du kan gjøre er å lage deg en
”mal” der du bare endrer navn og adresse for hver jobb du søker.
Det er her du skal overbevise arbeidsgiveren om at akkurat du er
den rette for den utlyste stillingen!

I en jobbsøknad skal du
definere hva du selger – deg selv! Her skal du forklare hvorfor du
er den rette personen, og hvorfor du er mer interessant enn de 250
andre som har søkt på den samme stillingen.
Definer
hva du selger
Dette betyr at søknaden må skreddersys til akkurat den stillingen
du søker på. I tillegg til at den skal formidle dine
kvalifikasjoner og personlige egenskaper på en positiv måte, skal
den heller ikke være for lang. Det sier seg derfor selv at
jobbsøknaden er noe som du bør bruke lang tid på, det er på
grunnlag av denne at arbeidsgiveren avgjør om han skal kalle deg
inn til intervju eller ikke.
På nettsidene til Aetat finner du forslag til
ulike søknadsbrev og jobbsøknader. Legg merke til hvordan de ulike
brevene er tilpasset etter den stillingsannonsen og stillingen som
søknaden er rettet mot. Husk at disse brevene bare er ment som
eksempler på hvordan en søknad kan se ut.
Skriv
kortfattet
Du
bør unngå å kopiere disse brevene og bruke de i din egen
søkeprosess. De aller fleste norske bedrifter har nok mottatt
tusenvis av søknader som er laget med utgangspunkt i disse malene.
Sjansene for at noen legger merke til akkurat din søknad reduseres
nok noe dersom du bruker en av disse malene. Prøv derfor å få med
deg essensen i disse dokumentene, og skriv så en søknad fra bunnen
av etterpå.
Husk at dette er en søknad som skal skaffe deg
et intervju. Det viktigste du skal formidle i søknaden er
kvalifikasjonene dine og motivasjonen din for å søke den aktuelle
jobben. Opplysninger utover dette kan du framlegge i et intervju.
Dersom du har vært i kontakt med arbeidsgiveren og fått
opplysninger utover det som står i stillingsannonsen kan du gjerne
henvise til disse.
Skriv kortfattet om deg selv og din utdannings-
og yrkesbakgrunn. Utfyllende opplysninger om disse tingene kan
arbeidsgiveren finner mer om i CV-en.
Aetat: eksempler på søknader
Hva skal
CV-en inneholde?
En Curriculum Vitae er en oversikt over din
utdanning og praksis, den skal også beskrive dine kvalifikasjoner
på en konkret måte. Vær nøye når du fyller ut dette dokumentet –
en arbeidsgiver vil ofte reagere og kreve en forklaring på tidsrom
uten skole eller arbeid.
Curriculum
Vitae betyr livsløp. Til tross for at dette skal være en
oversiktelig og konkret beskrivelse av dine egenskaper er det
mulig å legge inn et personlig preg også her.
Mange
muligheter
Det vanligste er gjerne sende inn CV-en sammen med jobbsøknaden,
og mange bruker den samme CV-en for alle jobbene de søker. Et tips
kan være å tilpasse CV-en etter den stillingen man søker på. Mange
velger også å bare levere inn CV til potensielle arbeidsgivere i
håp om å bli kontaktet når det dukker opp en stilling som matcher
deres kvalifikasjoner. Det sier litt om hvor viktig dette
dokumentet er.
Det finnes flere ulike måter å
utforme en CV på. Noen velger korte presentasjoner, mens andre
velger lange utfyllende CV-er med kreative beskrivelser og
presentasjoner. Det er ingen fasit for hvordan en CV skal
utformes, og om du velger en kort eller en lang er en smakssak.
Unngå
urelevante opplysninger
Når et firma er i en ansettelsesprosess skal de gjerne vurdere
flere hundre søknader. Det er derfor viktig at CV-en din ikke
inneholder masse opplysninger som ikke er relevante for den
stillingen som du søker på. Dette kan føre til at arbeidsgiveren
blir forvirret og at opplysninger som er svært relevante ikke blir
lagt like stor vekt på.
Dersom du har vært medlem eller
har hatt styreverv i ulike organisasjoner som kan være relevant
for stillingen bør du ta dette med i CV-en.
Vanligvis inneholder en CV
følgende hovedpunkter:
– Overskrift
– Personalia
– Utdanning
– Arbeidserfaring
– Andre opplysninger(kurs, sertifikater)
– Referanser
Noen velger å skrive CV-en i
kronologisk rekkefølge. Det viktigste er uansett at innholdet blir
presentert på en så oversiktelig måte som mulig. Mange ber også om
at du legger ved kopier av attester fra tidligere arbeidsgivere og
vitnemål. Noen ønsker også dokumentasjon på at dette er gyldige
kopier, mens de fleste godtar at du tar med originalpapirene når
du stiller på jobbintervjuet.
Det viktigste når det gjelder
slike vedlegg er at du unngår dårlige kopier og dokumenter som
bærer preg av at de har vært brukt før. Det er heller ikke
nødvendig å sende inn attester for alt som du har deltatt på her i
verden. Hold deg til informasjon som er relevant for stillingen du
søker.
Ta en
titt på ferdige CV-er
Aetat har selvsagt også lagt ut tips og maler til de som skal
sette opp en CV. Her finner du eksempler både på korte og
utfyllende CV-er.
Aetat:
Curriculum Vitae
Hva
skjer på jobbintervjuet?
Mange ser på jobbintervjuet som en mareritt.
Dette er likevel kanskje den mest forutsigbare delen av
søknadsprosessen, og en ypperlig anledning til å gi et godt
inntrykk av seg selv.
Mange ser på
jobbintervjuet som en mareritt. Dette er likevel kanskje den
mest forutsigbare delen av søknadsprosessen, og en ypperlig
anledning til å gi et godt inntrykk av seg selv.
Under
jobbintervjuet er det vanlig at det er flere personer fra
bedriften tilstede. Intervjuet starter med at du hilser på de som
er tilstede og ofte innledes det hele med en presentasjon av
bedriften og stillingen som er utlyst.
Still
spørsmål
I løpet av denne presentasjonen kan du gjerne komme med spørsmål
om ting du lurer på. Etterpå følger det som mange er så redde for
– selve utspørringen. Her prøver arbeidsgiveren å innhente mer
informasjon om deg og kartlegge deg som person. Det er i denne
fasen av intervjuet at du kan følge opp den gjennomførte søknaden
din. Dersom det er spørsmål du ikke forstår må du si fra, det er
dumt å gå glipp av en slik mulighet på grunn av en misforståelse.
Når arbeidsgiveren er ferdig med
utspørringen blir det ofte din tur til å styre ordet. Da kan du
komme med opplysninger som ikke har kommet frem tidligere i
intervjuet og spørre om ting du lurer på i forbindelse med
stillingen.
Forbered
deg på flere intervjuer
Mange må gjennom flere intervjurunder før de endelig kan signere
en jobbkontrakt. I tillegg til grundigere utspørringer er det også
mange som benytter seg av ulike ferdighets- og personlighetstester
i de videre intervjurunder.
Aetat oppfordrer alle til å
skaffe seg informasjon om bedriften og om hvem som skal delta på
intervjuet på forhånd. I tillegg bør du kikke på din egen søknad
og CV og prøve å forutse hvilke spørsmål som er naturlig å stille
ut fra disse dokumentene.
Det er naturlig å være nervøs på
et jobbintervju og arbeidsgiveren er klar over dette. Det
viktigste er at du klarer å være deg selv og at du ikke virker
negativ til det som skjer rundt deg.
Vanlige
spørsmål på jobbintervjuet
Dersom du har satt deg inn i hva som skjer og
forberedt deg på spørsmålene som kommer er du gjerne et hestehode
foran konkurrentene. Les om de vanligste spørsmålene her.
Aetat har satt opp følgende
liste over de spørsmålene som er vanlige å stille på et
jobbintervju. I tillegg bør du lese gjennom søknaden din og se om
det er noen spørsmål som er naturlig å stille basert på de
opplysningene du har oppgitt her.
Vanlige
spørsmål:
Hvorfor søker du denne
stillingen?
Hvordan vil du si at dine kvalifikasjoner
tilfredsstiller våre krav?
Hva fra din utdannings- og yrkesmessige
bakgrunn gjør deg spesielt kvalifisert til stillingen?
Hvorfor mener du at du er rett person til
jobben?
Hva er dine sterke/svake sider?
Er du flink til å samarbeide? Gi et konkret
eksempel.
Hvordan takler du stress/konflikter/uklare
signaler? Gi et konkret eksempel.
Beskriv deg selv med fem ord.
Hvordan vil dine kolleger /overordnede beskrive
deg?
Hva synes din tidligere arbeidsgiver om deg?
Hva forventer du å lære i den nye jobben?
Hvilke lønnskrav har du?
Hva har du å bidra med til vårt firma?
Når kan du begynne å jobbe?
Hvorfor slutter du/sluttet du i din
nåværende/forrige jobb?
Hva synes dine tidligere arbeidsgivere om deg?
Vil du beskrive deg selv som en lojal
arbeidstaker og på hvilken måte?
Kan du forklare «hullene» i yrkeskarrieren din?
Hvorfor ble du forsinket i utdanningen din?
Har du planer om å studere videre, hvor er du
om 5 år?
Hvilke interesser har du?
Kan du gi oss noen konkrete eksempler på at du
er serviceinnstilt?
Hva ser
arbeidsgiver etter?
Hva tilsier at du er vår mann/kvinne?
Hva gjør deg bedre/verre enn andre søkere?
Hvem er du som person?
Hvordan er din personlighet og fremtreden?
Virker du interessert i jobben?
Hvordan klarer du å kommunisere?
Hvordan vil du passe inn sammen med de andre i
bedriften?
Er du en person som intervjueren kan tenke seg
å samarbeide med?
Hva er det du har som ingen andre har?
Var du forberedt til intervjuet?
Mye av
informasjonen i sakene ovenfor er hentet fra Aetat sine nettsider.
Du vil finne lenker til nyttige ressurser hos Aetat i flere av
sakene. Ønsker du å gå direkte til Aetat sine nettsider kan du
følge lenken under.
Aetat
Kilder: Aetat
og Nettavisen. |